Vi har 5 fingre på hver hånd, og et piano har gjerne 88 tangenter. Prosjektet er jo dømt til å mislykkes! Uansett hva vi gjør – det er alltid 78 flere tangenter enn fingre…
Hvis jeg begynte å lære å spille piano nå, og samtidig visste det jeg i dag vet om hvordan man blir flink på raskeste måte, var det én ting jeg ville prioritert: Riktig fingersetning!
Samtidig: Å spille med riktig fingersetning er kanskje den kjedeligste og mest upopulære delen av det å lære å spille piano. Jeg vet hva jeg snakker om: Hver eneste uke møter jeg pianoelever som ”har lært spilleleksa, men ikke brydd seg om fingersetninga…”
Det man burde gjøre da, var å sende eleven hjem igjen med beskjed om å få på plass riktig fingersetning til neste spilletime. Og det gjør jeg ganske ofte, sender dem hjem, mener jeg, med en slik beskjed – det bruker å hjelpe. (Men jeg venter til timen er slutt, før jeg sender dem hjem, i tilfelle noen betalende foreldre skulle lese dette).
Men hvorfor er det så innmari lurt å spille med riktig fingersetning?
Og hvorfor er det så innmari kjedelig?
Og hva er forresten fingersetning?
Ja, hva er egentlig fingersetning?
Jo, fingersetning er rett og slett de fingrene du velger å bruke på de forskjellige tangentene når du spiller piano eller keyboard.
Det betyr at man alltid spiller med fingersetning. Når man spiller ”Lisa gikk til skolen” med én finger, er det også fingersetning, om ikke den aller lureste…
Men hva er ”riktig fingersetning”?
Det kan selvsagt være delte meninger om det, men når man lærer å spille piano, er det å spille med riktig fingersetning rett og slett å følge de fingersetningsanvisningene som står i notene (tallene over eller under notene). Tommelen på begge hender er nr. 1, og lillefingeren på begge hender er nr. 5. Resten kan man antagelig regne seg fram til…
For nybegynnere er det bare å følge tallene, ev. de tallene som læreren har skrevet.
For de mer viderekomne, er det også tillatt å gjøre egne endringer, forutsatt at man har så mye erfaring at man vet hva man gjør, ev. har konferert med læreren.
(Men hvis du gjør endringer, skal du notere det inn i notene, slik at du er konsekvent og spiller likt hver gang.)
Her er noen grunner til at det er så innmari lurt å spille med riktig fingersetning:
1. Det handler om alltid å ha en ledig finger til neste tone:
Vi har 5 fingre på hver hånd, og et piano har gjerne 88 tangenter. Behøver jeg å si mer? Prosjektet er jo dømt til å mislykkes! Uansett hva vi gjør – det er alltid 78 flere tangenter enn fingre.
Men her kommer fingersetningen oss til hjelp. Ved å følge den, slik den står i noten, oppnår du hele tiden enhver pianists drøm: Alltid å ha en ledig finger til neste tone. Kult! Gjett om musikken låter bedre da!
Forresten – når det gjelder dette med så mange tangenter og så få fingre: Tro endelig ikke at det er enklere å spille trompet, selv om regnestykket ser litt enklere ut: 10 fingre og bare tre ventiler…
Jo da, det ser bedre ut på papiret, men i praksis? No way! En trompetist må jo diskutere og slåss med instrumentet for i det hele tatt å få lyd.
Jeg har prøvd, så jeg vet hva jeg snakker om. Takke meg til et realt piano. What you see is what you get – trykker du ned en tangent vet du hva du får, hver gang! Men prøv å presse luft gjennom trompetmunnstykket du – jeg fikk en ny overraskelse, hver gang.
Det er også andre musikere som sliter i mindretall i forhold til instrumentet sitt. Tenk på dem som spiller slagverk: To stikker og hundre og ørten trommer. Er det rart de virker stressa når de spiller?
2. Det handler om å utvikle hele hånda, d.v.s. alle fingrene
Noen fingre er flotte å spille piano med. Tommelen, pekefingeren, langfingeren… You name it!
Andre er mer som veggpryd å regne. Ja, du gjetta riktig: ringfingeren og lillefingeren.
Hvis du ikke bryr deg om fingersetninga i notene, er det stor sannsynlighet for at du bruker de fingrene du liker å spille med, og finner 1.000 forskjellige måter å unngå å bruke de du ikke liker.
Resultat: Favorittfingrene blir stadig mer og mer favoritter – de får jo trening hele tida. Og de andre stakkarene blir av samme grunn mer og mer ubrukelige.
Jeg spilte en gang sammen med en som konsekvent spilte med tre fingre på høyre hånd. Han var musiker og turnerte – spilte piano og sang. Egentlig hadde han ikke behøvd å ta med seg ringfinger og lillefinger på turné.
3. Spar øvingstid – spill med riktig fingersetning
Ja du leste riktig. Øver du med riktig fingersetning, d.v.s. at du følger fingersetninga i notene, lærer du leksa mye mer effektivt. Det handler om å gi samme info til hjerna hver gang du spiller musikken. Da danner det seg hukommelses-spor (i hjerna altså) mye raskere enn hvis du spiller med forskjellige fingre hver gang.
4. Møt veggen – spill med feil fingersetning
Begynnerstykkene på piano kan man saktens spille med en hvilken som helst fingersetning. Men på ett eller annet tidspunkt i piano-elevenes karriere blir musikken så innholdsrik, med melodi, akkompagnement, flere stemmer på en gang, større sprang i melodien o.s.v., at det ikke er mulig å spille det skikkelig uten riktig fingersetning.
Men hvorfor er det så innmari kjedelig å øve med riktig fingersetning da – når det så viktig?
Tja, det er vel som med tran – det er fryktelig sunt, sier de, men godt?
Er det en lov som sier at alt som er usunt er mer fristende enn det som er sunt? Det kan av og til virke slik, også når vi spiller piano.
For ærlig talt: Hvis du velger å spille i veg, uten å tenke på hvilke fingre du bruker eller på hvilken fingersetning som står i notene, kan du faktisk oppleve at læringa går raskere sånn med en gang.
Og det er nok grunnen til at mange piano-elever hopper bukk over å øve inn riktig fingersetning når de setter i gang med ny lekse.
”Skal se på fingersetninga etterpå, skal bare bli kjent med musikken først”. Særlig det! Etter hvert som man spiller, kommer uvanene strømmende som veps til et syltetøyglass om sommeren, og det blir vanskeligere og vanskeligere å venne seg av med dem. (Uvanene altså).
Min konklusjon blir derfor:
Når du begynner å øve inn ny musikk, skal du øve den inn med riktig fingersetning helt fra første tone.
Det går litt saktere å lære musikken til å begynne med, men så lærer du den til gjengjeld, og det var vel det som var meninga?
Og så risikerer du å få en piano-lærer i godt humør!
Men det er selvsagt ikke noe poeng, vi piano-lærere er jo i godt humør uansett… 🙂
