I dag vil jeg rett og slett gi alle pianister et lite mentalt spark i baken: Tenk gjennom de grunnene du bruker for deg selv, når du ikke tar deg tid til å øve, eller spille piano. Er det gode grunner? Lærer du å spille hvis du lar dem hindre deg i å spille?
Tanta fra københavn og andre grunner for ikke å få øvd
Når du underviser pianoelever får du høre mange kreative forklaringer på hvorfor man ikke har øvd på spilleleksa. Kanskje jeg skulle gi ut bok en gang i framtida: «1000 grunner for å ikke øve på leksa – eller da tante fra København ikke skulle komme på besøk, og vi ikke skulle besøke henne..»
Her har du historia, fritt gjenfortalt
En gang kom en av mine elever på spilling, uten å ha øvd, med følgende forklaring:
Elev: «Jeg har ikke fått øvd på leksa fordi pappa har ei tante i København.»
Lærer: «Å ja, så hun kom og besøkte dere, og så fikk du ikke øvd?»
Elev: «Nei, hun skulle ikke komme på besøk.»
Lærer: «OK, kanskje dere har vært på besøk hos henne da, slik at du ikke fikk øvd?»
Elev: «Nei, vi skulle ikke besøk henne.»
Lærer: «Nei vel….?»
Elev: «Men så brakk hun beinet.»
Lærer: «OK?…»
Elev: «Og da kunne vi ikke reise å besøke henne»
Lærer: «Men jeg syntes du sa at dere ikke skulle besøke henne?»
Elev: «Nei, vi skulle ikke besøke henne, men da hun brakk beinet sa pappa at hvis hun ikke hadde gjort det, kunne vi ha reist å besøkt henne. Men så brakk hun altså beinet, og da kunne vi ikke reise.»
Lærer: «Men da fikk du jo tid å øve da vel?»
Elev: «Nei, for når hun brakk beinet, slik at vi ikke kunne reise å besøke henne selv om vi egentlig ikke hadde tenkt å reise og besøke henne, ville pappa pusse opp stua i stedet.»
Lærer: «Og så står pianoet på stua?»
Elev: «Ja»
Lærer: «Og da kunne du ikke øve?»
Elev: «Nei, men så ville mamma at vi heller pussa opp kjøkkenet.»
Lærer: «Men da kunne du vel øve, siden pianoet står på stua?»
Elev: «….. Ja, det kunne jeg i grunnen…»
Dette er jo ganske sjarmerende da.
I hvert fall når det kommer fra ei jente på 8 – 9 år. Jeg har jo all mulig forståelse for at det kan bli knapt med tid til øving. Men av og til har jeg en følelse av at enkelte bruker mer tid på å finne grunner for at man ikke har øvd, enn på å øve…
Samtidig er øving helt avgjørende for å lære å spille et instrument. Øver man – blir man flinkere, og øver man ikke så lærer man ingeting. Og det gjelder uansett hvilke gode grunner man har for ikke å øve.
Det er i grunnen både bra og dumt at det er slik. Bra at det hjelper å øve, og dumt at det skal være nødvendig å øve, (stryk det som ikke passer).
Så hva vil jeg si med dette?
Jo, i dag vil jeg rett og slett gi alle pianister et lite mentalt spark i baken: Tenk gjennom de grunnene du bruker for deg selv, når du ikke tar deg tid til å øve, eller spille piano. Er det gode grunner? Lærer du å spille hvis du lar dem hindre deg i å spille?
Og hvis du finner ut at du har det for travelt, at det er kjedelig å øve, eller det er andre ting som gjør det, kan det være smart å se om det er mulig å gjøre noe med det.
For du har vel lyst å lære å spille, du har vel lyst til å bli enda flinkere? Det er jo den lysten som vanligvis er drivkraften.
Hvis du har det for travelt – er det noe du kan kutte ut, eller kan du finne noen smutthull i timeplanen, der du kan slappe av bak instrumentet? (For ei god øvingsøkt kan faktisk være avslappende og trivelig).
Og hvis det er blitt kjedelig å øve – kanskje du skulle bytte musikk for en periode, bytte lærebok. Dersom du går hos en lærer, er det smart å prate litt om det i timen.
Men uansett – husk at unnskyldningene i seg selv hjelper deg ikke. De bare dekker over ett eller annet problem…
God øving!
