Piano og keyboard er råe instrument når det virkelig gjelder! Hvilke andre instrument gir deg mulighet til å spille melodi, rytme, akkorder, bass… helt alene, med bare to hender, bare 10 fingre…..
Dette hendte meg på musikkskolen for noen år siden: To kamerater, 10 – 11 år, meldte seg på som nybegynnere, den ene skulle spille piano, den andre gitar.
De hadde spilletime samtidig, og undervisningsrommene lå vegg i vegg, med en liten mulighet for å høre hva som ble spilt i naborommet, riktignok svakt, og bare hvis det var stille i rommet, men likevel…
Etter noen undervisningsuker var begge gutta på plass til sine spilletimer. Pianisten hadde Gubben Noa eller noe lignende i lekse…
Litt ute i timen hørte vi gitaristene i naborommet dra i gang Postgirobyggets «En sommerdag». Læreren sang av full hals, og nybegynnergitaristene hang med på akkordene, i hvert fall de akkordene de hadde lært… Musikalsk var det nok litt haltende, men det låt fett i barnas ører….
Og spørsmålet var uunngåelig: «Hvorfor kan ikke vi spille den sangen på piano?» «En sommerdag» er jo mye kulere enn Gubben Noa, det forstår til og med jeg.
Tusenkroners-spørsmålet:
Ja, hvorfor kunne ikke ungene spille denne låten på piano etter noen ukers pianoundervisning, når gitarelevene klarte det?
Svaret er egentlig så enkelt: Det er klart at pianoelevene også kunne klart det! De kunne lært de nødvendige akkordene, og spilt dem rytmisk, på samme måte som gitaristene gjorde det, 1, 2 eller 4 akkorder i hver takt, og så kunne vi ha sunget til….
Det er bare det at dette ikke låter så kult på piano som på gitar. Hvorfor, sier du? Jo, fordi gitaren kan på enkel måte brukes som et rytmisk instrument. Kan du noen få akkorder og klarer å skifte noenlunde greit, låter det flott.
Men skal du bruke piano som et rytmisk instrument krever det faktisk ganske mye, for at det skal låte tilsvarende fint.
Jeg forklarte mine pianoelever dette, og viste dem hva jeg mente… Og vet du hva de svarte? Jo, de ville heller fortsette med sin egen lekse, det låt finere på piano enn å «slå» akkorder slik gitaristene gjorde.
Hvorfor tror du at ungene i pianotimen heller ville fortsette med Gubben Noa?
Det skal jeg si deg. Jeg viste dem hvordan det de lærte ved å øve på denne barnesangen, ville bli utviklet videre i de neste leksjonene, og til slutt gjøre dem i stand til å spille musikk slik man bare kan gjøre det på piano og keyboard!
For piano og keyboard er råe instrument når det virkelig gjelder! Hvilke andre instrument gir deg mulighet til å spille melodi, rytme, akkorder, bass… helt alene, med bare to hender, bare 10 fingre (eller mindre enn 10 fingre hvis du mangler noen…)?
Jeg skriver litt humoristisk om dette i artikkelen Derfor spiller jeg piano . Men selve poenget er alvorlig ment fra min side: Piano og keyboard stiller i særklasse p.g.a. mulighetene.
Og det er disse mulighetene til å spille omtrent all slags musikk, og få det til å låte proft og spennende, som gjør at piano- og keyboard-elevene fortsetter år etter år. Ikke fordi det tar så mange år før man får glede av instrumentet, men fordi det blir finere og finere musikk, mer og mer variert jo mer de lærer.
Og for å rydde eventuelle misforståelser av vegen – det er ikke lettere å spille gitar enn piano, i hvert fall ikke hvis du ønsker å lære gitar skikkelig. Det vet alle som har prøvd.
Men sånn i starten, når gitaristene har lært seg 2 – 3 akkorder og spiller Tom Dooley, kan det kanskje virke imponerende for nye pianospirer som fortsatt prøver å stokke fingrene riktig på tangentene.
Men etter kort tid jevner det seg ut og man må jobbe like mye, enten man spiller gitar eller piano.
For ingen instrument er «lette» å lære!
Alle instrument har sine utfordringer for dem som skal lære å mestre dem.
Samtidig har alle instrument sine spesielle muligheter, det spørs hva man selv ønsker å bruke musikken til: Ønsker du å spille i korps, er piano neppe et naturlig førstevalg…. Og drømmer du om å underholde alene som taffelmusiker i bryllup, eller på utesteder, er tuba ikke det lureste valget… Regner med at du forstår hva jeg mener.
Til slutt tillater jeg meg, som pianolærer, i min egen pianoblogg å si: Piano og keyboard ruler 🙂
