Det å gjøre framskritt på et område betyr å utvide mestringsområdet. Det som var vanskelig for 1 år siden, er enkelt i dag. Hvorfor? Jo, du har flyttet dine egne grenser siden den gang, ved å øve.
Ønsker du å bli flinkere å spille piano?
Da vet du at du må øve. Men når du øver – kjenner du igjen følelsen av at du ikke får det til, at du hele tiden må jobbe masse for å mestre det det du øver på?
Mange mister motet på grunn av den følelsen. Jeg møter det stadig vekk i undervisninga. «Jeg øver og øver, og det er alltid ett eller annet jeg ikke klarer å spille skikkelig! Og når jeg har lært ett stykke, og begynner på et nytt, er det samme historia igjen: Jeg må øve og øve igjen. Det blir liksom aldri noen ende på det. Jeg vet faktisk ikke om jeg har anlegg for å spille piano….» var det en elev som sa til meg en dag.
Og han har jo rett på en måte! Det er slik det er å lære å spille piano – man øver og øver.
Men han tar feil i konklusjonen, det er ikke hans evner som er dårlige.
En mental ting
Det er en mental ting man bør ha på plass når man øver: Når du spiller musikk som gir deg «motstand» d.v.s. at det er vanskelig, at du må jobbe for å få det til, betyr det at du har nådd en av dine begrensninger som pianist. Du har møtt ett eller annet som du ikke uten videre klarer å spille skikkelig.
Men hvis du øver på dette inntil du får det til, så har du ikke lenger denne begrensningen. Hva har skjedd? Jo du har flyttet dine egne grenser, eller sagt på en annen måte – du har utvidet mestringsområdet ditt.
Utvid mestringsområdet
Det å gjøre framskritt på et område betyr å utvide mestringsområdet. Det som var vanskelig for 1 år siden, er enkelt i dag. Hvorfor? Jo, du har flyttet dine egne grenser siden den gang, ved å øve.
Av og til ber jeg elevene mine sjekke spillebøkene de hadde for 1, 2 eller 3 år siden. Da bruker de å smile… Det de kjempet med som vanskelige lekser den gang, ler de av i dag. Ikke fordi leksene var dumme, men fordi elevene er blitt så mye flinkere. De har flyttet sine egne grenser ved å øve.
Tenk deg en sirkel, der du sitter i sentrum.
Sirkelen viser dine begrensninger som pianist. Eller sagt mer positivt: Det som er inne i sirkelen er det du mestrer.
Når du er nybegynner, er sirkelen liten. Men etterMen hvert som du øver, blir den større og større…
Det er dette som heter «Å lære å spille piano».
Hva blir konsekvensen av dette?
Jo – når du øver på noe du ikke mestrer med en gang, er ikke det et problem eller noe negativt. Tvert i mot! Når du øver på det du ikke mestrer, utvider du grensene dine, hele tiden.
Og motsatt – hvis du bare spiller musikk som du mestrer med en gang, uten å øve, forblir du på samme nivå som du har vært – du flytter ingen grenser.
Det er selvsagt helt OK å spille musikk som allerede ligger innenfor mestringsområdet ditt. HVis du vil utvikle deg, er det smart å spille en kombinasjon av musikk som du allerede mestrer, ja som kanskje til og med er enkel for deg, og musikk som krever øvelse for å spille korrekt.
Når det butter i mot fordi du ikke får til det du øver på, er det en naturlig ting: Da er du i ferd med å flytte enda en grense. Og når du mestrer det, har du utvidet mestringsområdet ditt.
Men Ikke gap alt for høyt
For at vi skal flytte grensene våre, trenger vi å øve på passe vanskelige ting. Hvis vi gaper for høyt, er det ikke mulig å lære å spille musikken skikkelig, fordi pianoteknikken m.m. ikke er utviklet tilstrekkelig enda.
Når jeg i en alder av 10 år kjøpte notene på Griegs A-moll konsert, gapte jeg nok litt for høyt og det visste jeg selvsagt. Men det var veldig artig å ha notene, spille litt på de enkle tingene, og ikke minst, følge med i notene når jeg hørte musikken spilt på ordentlig.
Men læreren min sørga heldigvis for at jeg i det daglige øvde på mer realistiske prosjekt…
Fortsatt god øving!
