Det skjer hele tiden: Små pianistspirer kommer på spilletime og forteller at de har øvd på alle melodiene for “Mamma (eller pappa, eller bestemor eller onkel… ) sa at hvis jeg skal bli flink og lære å spille piano, må jeg øve på hele (?) leksa.”
I pianoundervisninga ved Den nye Musikkskolen i Ålesund, hadde vi et opplegg med flere melodier og stykker enn det som elevene skulle spille i løpet av et skoleår. Konsekvensen av det var at ingen elever skulle spille alle stykkene i kursboka.
Hvorfor? Jo, elevene skulle kunne velge fra et overskudd av muligheter. Valget skjedde selvsagt i samråd med læreren, som brukte dette bevisst for å tilpasse undervisninga til elevenes individuelle behov.
Dette betød at en elev kunne komme hjem fra spilling med følgende beskjed fra pianolæreren: «Ikke øv på den nye melodien, men gjør ferdig den du holder på med.»
Likevel skjedde det hele tiden at små pianistspirer kom på spilletime og fortalte at de hadde øvd på alle melodiene for «Mamma (eller pappa, eller bestemor eller onkel… ) sa at hvis jeg skal bli flink må jeg øve på hele (?) leksa.» «Hele leksa» betyr i denne sammenheng ikke hva læreren har sagt, men hva et velmenende familiemedlem har definert, som oftest betyr det «alle melodiene i leksjonen».
Resultatet var som oftest at i stedet for å kunne spille den ene melodien skikkelig godt, komr eleven tilbake med 2 – 3 melodier som han eller hun bare spilte sånn cirka riktig – feil fingersetning, usikker rytmikk, usikker notelesing o.s.v. Ikke fordi eleven ikke var flink, men fordi det ble for mye å øve på på ei uke.
Bedre å kunne én melodi skikkelig
Det er bedre å kunne én melodi eller ett musikkstykke skikkelig enn å ha 15 melodier som man egentlg ikke kan!
Pianospill er en sammensatt aktivitet: Du skal se og forstå hva notene sier, du skal via gehøret ditt høre om du spiller riktig, og på toppen av dette skal du øve inn det motoriske, d.v.s. at du skal få fingrenen dine til å spille på riktige tangenter, til riktig tid og med riktig lengde på tonene, med riktig anslagsstyrke…. Og dette skal de stakkars fingrene gjøre med stor sikkerhet, uten å nøle. Først da låter musikken riktig!
For å mestre og utvikle dette må du spille og spille på den samme melodien inntil det hele fester seg og bevegelsene blir automatiske og sikre. Det er ikke umulig, men du må øve til det sitter, enten det betyr 10 eller hundre ganger.
Derfor blir jeg kjempeglad når en elev kommer på ny spilletime og har hatt fokus på det vi ble enige om i forrige time. Da spiller eleven sikrere enn før, har fått retta opp eventuelle feil, og har en mye større mestringsfølelse og spilleglede. Han eller hun er rett og slett blitt en litt bedre pianist siden forrige uke!
Mitt råd til deg som spiller piano er derfor: Det er OK å kose seg med å gjøre seg kjent med forskjellig musikk. «Å kose seg med» betyr i denne sammenhengen å spille uten å lære det skikkelig.
Men sørg samtidig for at du hele tiden holder fokus på ett hovedprosjekt – den ene melodien eller det ene musikkstykket som du har til hensikt å lære skikkelig. Det er helt avgjørende for din egen utvikling.
Når du øver med tanke på å lære å spille musikken korrekt, tvinges du nemlig til å arbeide med ting som du i utgangspunktet synes er vanskelig. Det kan være rytme, fingersetning, notelesing, tempo, flyt. Og når du øver riktig på det som du synes er vanskelig, flytter du dine egne grenser. Og det å bli en bedre pianist handler hele tiden om å flytte grensene for hva man klarer.
