Du tror kanskje at du har full kontroll på dette, at du vet hva et piano er, et flygel, et keyboard, en synthesizer, et orgel. Vel, jeg skal ikke motsi deg, men….
For hva er forskjellen på et akkustisk piano og et digitalt? Hva er forskjellen på et digitalt piano og et keyboard? Hva er forskjellen på et keyboard og en synthesizer, eller på et digitalt piano og en synthesizer, eller et orgel og et keyboard, eller et orgel og et orgel…
Det hersker faktisk stor forvirring her. Når nye elever kom inn på piano/keyboard-rommet på skolen vår i Ålesund, der det sto 6 store digitalpiano av beste kvalitet, samt noen keyboard, var det veldig mange som kaller alle instrumentene for keyboard. Hvorfor? Jo de går jo på strøm, må vite, så det så!
Eller når folk meldte seg på undervisning: «Vi har et sånt orgel hjemme,» sier de kanskje. Da måttevi bruke en del tilleggsspørsmål for å få klarhet i om de virkelig har et orgel, og i så fall om det er et elektronisk orgel eller et «trø-orgel» (der du tråkker to pedaler for å skaffe luft), eller om det er keyboard, eller kanskje en synthesizer…
Her trengs det noen oppklarende runder
Piano
Dette er det enkleste å identifisere. Det er et akkustisk instrument, d.v.s.at det bruker ikke strøm. Lyden frambringes ved at små filthammere slår på strengene når man trykker ned en tangent.
Strengene står loddrett i kassa. Derfor kalles det ofte et «Upright» på engelsk.
Flygelet
er en variant av pianoet. Tre store forskjeller: Det koster fryktelig mye mer enn et piano, det tar fryktelig mye mer plass, og det låter fryktelig mye bedre.
I flygelet ligger strengene horisontalt. Navnet flygel kommer av det tyske ordet «flügel» som betyr vinge, og når du ser et slikt instrument ovenfra, ser du at det kan ligne på en stor vinge.
Digitale piano
Dette er et elektronisk instrument, bygd for å ligne mest mulig på et akkustisk piano, både når det gjelder anslag og spillefølelse og når det gjelder lyd. I digitale piano har man samplet lyder fra akkustiske piano eller flygel. D.v.s. at man har spilt inn tonene fra akkustiske piano eller flygel, elektronisk. Når man trykker ned en tangent, «spilles» tilsvarende tone av, og klangen formes av hvordan anslaget er, svakt, sterktk o.s.v. Dette høres fryktelig teknisk og umusikalsk ut, men det fungerer utmerket! Mange profesjonelle klassiske komponister har digitiale piano blant sine øvingsinstrument.
Les mer i artikkelen Akkustisk eller digitalt piano.
Du får digitale piano fra noen tusen og oppover. I tillegg finnes det flygelvarianter som koster vesentlig mer.
Keyboard
Dette er et elektronisk instrument. Det koster ikke å veldig mye, du får gode instrument fra rundt 2.000,-, kanskje mindre om du er heldig.
Keyboardet har massevis av forskjellige instrumentlyder, piano, strykere, blåsere o.s.v. I tillegg finner du et stort antall kule rytmer som du kan spille sammen med. Et keyboard kan brukes til å spille piano på, og mange av våre elever begynner med keyboard for så å gå over på større instrument (piano eller synthesizer) senere.
Lydene i keyboardet er vanligvis ferdig programmert fra fabrikken. Det betyr at du vanligvis ikke kan gjøre forandringer på disse.
Synthesizer
Dette er også et elektronisk instrument. Synthesizerne er dyrere enn keyboard. De begynner på noen tusenlapper, men skal du ha en skikkelig god en, må du regne med å betale fra rundt 10.000 – 15.000 og opp over til flere titusen.
Synthesizerne (eller synthene som de gjerne kalles) leveres med en masse ferdige lyder fra fabrikken, på samme måte som keyboardet. Men til forskjell fra et keyboard, kan du selv endre disse lydene og lagre dem i tillegg til de lydene som fulgte synthen når du kjøpte den. Du kan også skape dine egne lyder eller lydeffekter helt fra bunnen av.
Det er dette som kalles synth-programmering. Synther brukes veldig mye i den moderne musikken.
Synthesizere og keyboard – hva er forskjellen?
Enkelt sagt: Et keyboard er en liten synthesizer på den måten at lyden frambringes på samme måte i begge instrumenter. Det er altså samme teknologi i utgangspunktet.
Men på et keyboard er lydene som sagt faste fra fabrikken, og kan vanligvis ikke endres av brukeren.
På synthesizeren derimot kan du endre lydene og lagre dem ved siden av de faste lydene.
Synthesizerne er dessuten oftest bedre å spille på, de ligger mer opp mot piano i mekanikk og spilefølelse.
Keyboardet er et typisk hjemmeinstrument, mens synthene er laget for profesjonell bruk. Men det betyr ikke at det bare er proffer som spiller synth. Jeg har selv mange pianoelever som har kjøpt fete synther for konfirmasjonspengene sine. Stor stas!
Orgel
Orgel finnes også i to varianter: En ikke-elektronisk og en elektronisk. Den ikke-elektroniske bygger på at luft pumpes inn i «fløyter» eller piper. Den store varianten av disse er kirkeorgelene, eller pipeorglene. Her er det elektriske pumper som skaffer luften. Men det finnes også en mindre variant, der man tråkker på to pedaler for å skaffe luft til de innebygde små pipene eller fløytene. Disse lages ikke lenger, men du har sikkert sett dem på gamle bedehus, skoler e.l. Noen kaller dem for «salmesykler» 🙂 Regner med at du skjønner den….
Den elektroniske varianten hadde sin storhetstid fra slutten av 60-tallet og et stykke inn på 80-tallet. Da kom synthesizerne og keyboardene og overtok markedet, for å si det brutalt.
De elektroniske orglene har gjerne to manualer, d.v.s. to rekker med tangenter, der det ene står lavere enn det andre.
Man spiller med høyre hånd på øvre manual, og venstre på det nedre.
I tillegg er der gjerne pedaler, slik at man kan spille bass med beina. Stilig og vanskelig!
I dag produseres det neppe slike orgel lenger, men det står nok noen tusen elektroniske orgel fra 70-tallet rundt omkring. Jeg har selv piano eller keyboard-elever som øver på orgel hjemm. Det er ikke den beste løsningen, men det er en mulighet når man er nybegynner.
Det er forøvrig (selvsagt) kommet digitale etterligninger av de gamle elektroniske orglene, og de låter veldig bra!
Her er link til en artikkel om en helt spesiell type orgel, Hammond B3.
Tangentinstrumentene – en spennende familie
Jeg håper du er blitt litt klokere nå. For det er lett å bli litt forvirra her. Og forvirringen blir ikke mindre når vi tenker på at på engelsk kalles hele instrumentgruppa for… ja, nettopp «keyboards».
Du ser det bak på CD-og LP-coverne: Guitars, vocals, keyboards……
